Historier i Litauen

I november fikk jeg tilbudet om å dra til Litauen på Eurodesk seminar. Det begynner å bli en del måneder siden jeg jobbet som frivillig i Nederland, så da var det ikke vanskelig å takke ja til enda en fin reise.

Når jeg kom hjem etter to måneder som frivillig i Nederland hadde jeg et spørsmål: Hva skjer nå? Jeg lærte fort at dersom du har vært på et prosjekt så har du også muligheten til å bli det vi kaller en EuroPeer. For dere som ikke vet hva jeg snakker om: Du kan jobbe som frivillig i utlandet i 2-12 måneder gjennom et program som heter Erasmus+, og deretter har du muligheten til å bli medlem av en fin gruppe som består av tidligere frivillige. Også kalt EuroPeere.

Nå når jeg skriver dette sitter jeg på flyplassen i Litauen og venter på flyet mitt hjem. Jeg har tilbragt fire fine dager i Vilnius på et seminar for video og historiefortelling. To ting som alltid har interessert meg. Så uten at jeg helt visste hva jeg gikk til eller hva jeg kunne forvente, så gikk jeg inn i det med et åpent sinn og klar til å lære noen nytt, bli kjent med andre mennesker og bidra med mine egne erfaringer.

Jeg kom frem til hotellet mitt nesten midt i sentrum av hovedstaden, og fikk en dag på å komme meg litt til rette før det hele startet morgen etter. Første dagen av seminaret var det mye fokus på å bli kjent med hverandre, og få all den informasjonen vi trengte om dagene videre. Etter noen gøye bli kjent leker ble det fort lettere for alle å delta i samtaler og dele mål og meninger. Det er veldig interessant hvor lite som skal til for at folk slapper litt mer av, inkludert meg selv, som vanligvis ikke er den beste i sosiale sammenhenger!

Etter introduksjon og litt aktiviteter startet fikk vi våre første foredrag av Safi Sabuni, og et selskap som heter Nanook. De driver med historiefortelling gjennom video, podcast og tekst. Det var utrolig spennende å få lære mer om hvordan vi kan nå ut til ungdom, og også få noen nye tips og råd på hvordan finne historier og hvorfor historiene vi forteller betyr noe.

For meg har det alltid vært viktig å dele historier. Jeg lærte når jeg var ganske ung at når stemmen ikke strekker til så er ordene minst like sterk når de blir skrevet ned og lest. Det er slik fine historier dukker opp. Fine og viktige historier.

Vi avsluttet dag en med et foredrag fra Eurodesk Litauen og «Network of young journalists» som lærte oss mye om bruken av sosiale medier.

På dag to fikk vi igjen besøk av Nanook. Dag en var for skriving og tekst, mens dag to handlet om historiefortelling gjennom video. Etter å ha lært mye nytt og sett litt eksempler på gode videoer, fikk vi lov til å prøve oss selv i grupper. Det var et spennende prosjekt hvor alle fikk velge et tema og filme intervjuer, samtaler eller andre kreative påfunn som gruppen kom opp med. Vårt tema var «Å gi mennesker en stemme», som handlet om hvordan ting i hverdagen påvirker måten vi snakker, eller ikke snakker på.

Vi hadde noen fler foredrag og aktiviteter før vi avsluttet dagen med en felles middag. Det var noe vi gjorde hver dag, som også var veldig koselig og en fin måte å bli litt bedre kjent på!

Tredje og siste dagen med seminar hadde vi open space. En ting som var veldig nytt for meg, men også veldig hjelpsomt. På open space hadde de som ønsket muligheten til å snakke om noe de har gjort i sin organisasjon, eller dele tips og råd som har funket for de. Det var også veldig interessant å se hvordan alle har forskjellige ting som funker best på deres sosiale medier, og hvilke måter alle forteller sine eller andres historier på.

Etter vi hadde gått rundene og delt det siste vi ville dele, så var det tid for avskjed. Mange dro hjem den dagen, mens jeg var heldig å fikk bli en dag til.

Når jeg var på prosjektet i Nederland, møtte jeg det som nå er en av mine beste venninner, og helt tilfeldig så er hun fra Litauen. Så samme dagen jeg fant ut at jeg skulle hit, planlagte vi å treffes. Det er nettopp det som er så fint med alle disse prosjektene og seminarene. Du vet aldri hvem du møter og hvilke vennskap som dukker opp. Vi vandret litt rundt i byen, spiste god middag, var på modern art museum, og fikk besøkt litt turistattraksjoner!

Det var fint å få oppleve litt julestemning i et annet land, utforske en ny by og ikke minst få lov til å delta på seminar. Det er så innmari fint at jeg har muligheten, og enda finere å vite at nesten hvem som helst kan gjøre akkurat det samme.

Et nytt år byr på nye muligheter – kanskje dette er året du bestemmer deg for å jobbe som frivillig og får de to, eller tolv, beste månedene i ditt liv?

Skrevet av Marika Bentzen