Flokis ESC i Romania

På slutten av skoletiden bestemte jeg meg for en frivillig tjeneste i et speidersenter i en liten landsby i Romania. Det året forandret hele livet mitt.

Da jeg fortsatt var på skolen visste jeg at jeg bare måtte oppleve noe annet enn å bo hjemme, gå på skolen eller begynne å studere i nabobyen. Derfor gikk jeg gjennom alle mulighetene på den europeiske ungdomsportalen og så stillingen til å bli frivillig medarbeider på et speidersenter i Romania. Det hørtes helt passende ut fordi jeg aldri har vært i Romania og faktisk ikke visste så mye om landet, men har vært speider hele livet.

Jeg søkte hos dem og vi avtalte en telefonsamtale som hjalp mye for å forestille meg hvordan kollegene mine er og hva som ble forventet av meg. Jeg følte at det passet og at jeg skulle komme til å føle meg hjemme.

Etterpå hadde jeg de siste prøvene på videregående og fullførte dem. Allerede to uker senere reiste jeg til Romania, og da begynte et år fullt av store opplevelser, mange nye vennskap og viktig utvikling av meg selv.

Jeg tok flyet til Sibiu og ble hentet av mine nye kolleger. De tok meg til en café og vi hadde noe tid til å bli kjent med hverandre over en limonade i den utrolig fine gamlebyen. Deretter dro vi til landsbyen som Speidersenteret ligger i og som jeg kunne kalle et nytt hjem for de neste 12 månedene. Wow! Jeg vokste opp i en by i Tyskland, og det så helt annerledes ut der! Da visste jeg at jeg måtte være åpent for alt som kommer til å skje.

For å være ærlig må jeg også si at det ikke alltid var så lettdette året. Noen ganger følte jeg meg litt overveldet av et nytt språk i et land jeg ikke kjenner, uten familie og gamle venner. Og jeg hadde en fase hvor jeg ikke visste om dette var det riktige for meg. Jeg hadde en prat med lederen min og han sa at det er jeg som kan bestemme om jeg vil forandre meg og vokse eller om jeg heller vil dra hjem igjen. Jeg er glad jeg ble. Da tok jeg meg tid til å reflektere og bestemte meg for at jeg ville tilpasse meg, vokse og nyte dette livet som var helt annerledes enn det jeg var vant til. Ganske raskt ble livet bedre for meg, og jeg følte mange ganger at jeg lærte så utrolig mye dette året. Jeg ble mye bedre på engelsk, lærte litt rumensk, og følte hvor mange forskjellige ting som blir mulige når man samarbeider i et fellesskap, og hvor bra det er å forstå noe av bakgrunnen for lokalkulturen og å lære om nye livsstiler!

På slutten av året skulle det organiseres  en vikingspeiderleir med tretti speidere på en hytte i den frie naturen, men vi manglet noen som kunne overta planleggingen. Da stolte lederen min på meg, og ba meg om å lede dette. Jeg var veldig spent, måtte spørre mye, og fikk også mye støtte til alle de nødvendige trinnene. Men det gikk faktisk veldig bra til slutt, og igjen lærte jeg så utrolig mye av det som skjedde. Da året var omme, og jeg kom hjem igjen, stolte faktisk den tyske speiderlederen min på meg, slik at jeg kunne organisere en internasjonal leir sammen med mine tyske og rumenske speidervenner der jeg hadde gjort frivilligtjenesten. Det var en så bra følelse å endelig kunne vise hvor jeg har vært, hva jeg har gjort i et år og å la dem føle den magiske transsylvanske atmosfæren selv. grunnen til at jeg reiste hit; for å oppleve noe, for å forandre meg! Og derfor utnytta jeg faktisk de fleste aspekter som var forskjellige fra livet mitt før. Slik ser Nocrich Scout Centre ut:

Huset har fungert som bosted for pastorene i den lokale kirken i to hundre år men har blitt pusset opp av de rumenske speiderne og lagt om til et senter som speidere fra hele verden kan besøke for å oppleve unike speiderleirer, møte hverandre og å engasjere seg i lokalsamfunnet med speideraktiviteter for lokale barn. Organisasjonen er involvert i mange andre prosjekter som kooperasjonen med det lokale hundehjemmet, med å produsere keramikk kopper og boller i atelieret eller med å realisere byggeprosjekter for å fornye og utvikle stedet. Jeg er en person som nyter friluftslivet, så jeg var heldig at jeg ankom om  sommeren da det var flere speiderleirer og lokale festivaler her, så jeg kunne bli kjent med mange rumenere ganske raskt. Jeg likte så mye at det var nye oppgaver nesten hver dag og at jeg kunne prøve mange nye ting og utfordre meg selv gjennom dem. Jeg kunne ikke språket i det hele tatt, men siden jeg brukte så mange timer hver dag til å lytte til rumensk, lærte jeg grunnkunnskaper ganske raskt. Noen høydepunkter for meg var de fine turene vi gikk  på med de lokale speiderne fra Sibiu, for eksempel i de karpatiske fjellene som faktisk ikke var lange unna.

Nå har jeg flyttet til Norge for å studere global utvikling, som jeg fikk inspirasjon til i Romania fordi jeg møtte folk fra så mange forskjellige land og følte en kjempeinteresse for dette. Faktisk fortsetter jeg å organisere internasjonale speiderturer, dette året for eksempel i Norge og Uganda. Før jeg forlot Tyskland kunne jeg aldri ha forestilt meg hvor mye jeg kommer til å forandre meg, hvor mye jeg kommer til å lære og hvor mange drømmer som faktisk kan bli virkelighet.

Takk så mye for denne muligheten til å gjøre frivillig tjeneste som ble muliggjort av den europeiske kommisjonen!

Srevet av

Flóki Hansteen