Tennnis, croissanter og en mental oppvåkning

Emmas historie fra frivillig arbeid i Saint Denis

Etter videregående ville Emma gjøre noe helt nytt, og helst på et annet sted. Gjennom Det europeiske solidaritetskorpset fikk hun jobbe frivillig på en tennisklubb in en forstad til Paris. Det har hun ikke angret på.

Emma ble født og tilbrakte hele livet i en landlig forstad til Gøteborg. Hun hadde et helt vanlig liv - kjærlige foreldre, skole og venner ... Etter videregående ønsket Emma å ta et friår før hun begynte på universitet. Hun ville reise litt, få ny innsikt i livet, møte nye menneske og oppleve nye kulturer. Hun var heldig som fikk alt dette og mer, gjennom sin 6-måneders frivillige erfaring i Frankrike. I løpet av noen måneder gikk Emma fra en skolejente til å være en selvstendig person og et elsket medlem av en fransk tennisklubb. Emma fikk en livsendrende erfaring av å bo i utlandet, helt gratis. Og hun deler mer enn gjerne sine erfaringer med oss.

Tilbake til begynnelsen, og reisen til Saint Denis.

Da Emma var ferdig med videregående begynte hun å se etter noen ideer, hvordan hun best kunne bruke friåret. Hun ønsket seg til utlandet, men fant ikke noe opplegg for hennes aldersgruppe. Hun snakket med vennene sine, foreldrene, men hun fant ingen løsning. Folk rundt henne var i tvil om det å flytte til utlandet for en ung person, fersk fra videregående skole - om det i det hele tatt kunne være et realistisk alternativ? Emma var imidlertid fast bestemt på å lykkes med planen sin, selv om hun ikke var sikker på hvordan hun skulle klare det. Hun hadde ikke hørt om Det europeiske Solidaritetskorpset (ESC), og i begynnelsen snublet hun heller ikke over det på nettet. Men så, i en samtale med fetteren sin fant Emma ut noe som - viste det seg - snart ville forandre alt for henne. Fetteren hadde vært på en presentasjon om Solidaritetskorpset på skolen, og han delte informasjonen med Emma. Ettersom han selv søkte og ble tatt opp til et frivillig prosjekt, hjalp han gjerne Emma med råd og veiledning underveis. Ved hjelp av søskenbarnet var Emma i stand til å finne de riktige nettsidene og lære hvordan hun søker seg et ESC-prosjekt..

Emma søkte på mange prosjekter i forskjellige land i Europa. Ting skjedde fort, og snart fikk hun tilbud fra flere ulike prosjekter. Som en som elsker dyr og natur, og som også er sportsentusiast, begrenset hun det til to alternativer – en gård i Tyskland, eller en tennisklubb i Frankrike. Det var ikke lett å velge, men samtidig var det luksus å kunne velge mellom to spennende muligheter! Hennes kjærlighet til tennis vant, og hun forpliktet seg til det seks måneder lange prosjektet en av i forstedene til Paris.

Det tok rundt 3 måneder fra Emma startet søknadsprosessen til hun var på vei til sitt nye eventyr i Frankrike. Ukene fram mot turen var en veldig spennende tid for Emma. Hun visste ikke hva hun kunne forvente, men tankene og følelsene hennes var positive. Men det var også første gang hun skulle flytte for seg selv for å bo alene, og den aller siste dagen før hun dro til Frankrike følte hun seg bekymret og i tvil. Hva om språkbarrieren ble for stor, hva om hun ikke kom overens med menneskene hun skulle møte, hvordan ville livet hennes se ut da? Alle slags tanker fòr gjennom hodet hennes den dagen.

Likevel bestemte hun seg for å ta på seg det modige ansiktet sitt ovenfor familie og venner, og hun dro på eventyr.

Fra det øyeblikket Emma kom til Frankrike, følte hun seg ønsket og velkommen av alle som var involvert i prosjektet hennes. Hun ble innlosjert i en leilighet som hun bare delte med en annen i en kort periode. Snart bodde hun alene, i en ganske stor leilighet! Enda viktigere, i leiligheten ved siden av bodde det tre andre frivillige, så hun hadde alltid godt selskap i nærheten.

Nabolaget Saint Denis ble imidlertid en stor endring for Emma. Sammenlignet med hjemmet hennes i Sverige var det urbant, folksomt og høylytt. Det var mye fattigdom i området også. Alt dette tok det Emma en stund å venne seg til. Hun opplevde det som negativt ting til å begynne med, men senere skjønte hun at det også var en god læringsopplevelse for henne. Hun kom seg ut av komfortsonen, og nærheten til lokalmiljøet førte til at hun vokste og lærte mer om virkeligheten til mindre privilegerte mennesker enn henne selv. Menneskene i prosjektet og på tennisklubben hjalp henne også med å tilpasse seg det nye livet i nabolaget.

Emmas oppgave i prosjektet var å lære unge mennesker engelsk gjennom sport. Hun hadde sin base i en lokal tennisklubb, mens de andre frivillige jobbet i en fotballklubb og en bokseklubb. Emma følte det litt utfordrende å kommunisere med barn uten engelskkunnskaper til å begynne med, mens hun ikke kunne fransk. Men hun fant raskt andre måter å kommuniserer samtidig som hun brukte kroppsspråk til å lære barna engelsk. Samtidig lærte hun seg fransk selv.

Emma likte arbeidet med barna i tennisklubben. Barna var glade for å ha henne der, og de var ivrige etter å lære engelsk. Å føle den konstante støtten fra kollegene og barna hun trente, gjorde jobben til en god og lærerik opplevelse.

En typisk dag for Emma så slik ut: Hun trengte ikke å våkne for tidlig, siden tennistimene hennes vanligvis startet rundt kl 12. Frem til ca. 15 lærte hun skoleelever tennis og engelsk. Dette var skolegrupper som kom til Emma for idrettstimer. Etterpå jobbet hun litt med voksne, og deretter hadde hun fri ettermiddager og kvelder. Etter prosjektet var ferdig for dagen likte hun å sykle, møte venner, utforske nye steder eller dra på fest om kveldene. Hun hadde dessuten gratis inngang på museer med studentpass, og hun hadde rabatter eller gratis inngang nesten overalt.

Emma ble hjertelig mottatt av alle menneskene i prosjektet. Alle var imøtekommende og hjelpsomme, fra ledelsen i tennisklubben, til de ansatte og barna som hun trente i tennis. Dette hjalp henne til å føle seg mer hjemme. Hun ble spesielt god venn med en av sine medtrenere i klubben. Det ble mange gode øyeblikk. Det mest minneverdige var da hun ble invitert av en kollega til å delta på en påskemiddag, som viste seg å være en stor overraskelsesavskjedsfest for henne. 

På tross av at hun bodde i Saint Denis i bare seks måneder, var det ofte hun følte at hun ble behandlet som familie av menneskene hun ble kjent med. De holder fortsatt kontakten, og nylig besøkte Emma stedet og menneskene som hadde betydd så mye for henne.

En opplevelse som ble veldig spesiell var da tennisklubben hun jobbet på fikk billetter til Roland Garos fra Yannic Noah. Dette var en drøm som gikk i oppfyllelse for Emma! For en tenniselsker som henne, å kunne se sitt idol Serena Williams, på en av de viktigste turneringene i verden... Det ble en opplevelse hun aldri vil glemme!

Emma syntes det var trist da tida i Saint Denis nærmet seg slutten. Det føltes som om hun skulle forlate sin nye familie i Frankrike. Samtidig var hun glad og spent på å reise tilbake til venner og familie i Sverige. Vissheten om at hun ville holde kontakten med de nye vennene sine, og at de ville besøke hverandre i framtida, gjorde det absolutt lettere for Emma å komme gjennom de mange avskjedene.

Tilbake i Sverige følte Emma seg som en ny person. I løpet av de 6 månedene på frivillig arbeid-prosjektet hadde hun vokst, modnet og fått mer klarhet i hva hun ville gjøre i fremtiden. Hun ville studere sosiale miljøstudier. Inspirasjonen til dette fikk hun fra stedet for ESC-prosjektet og lokalsamfunnet hun ble kjent med i løpet av tida i Saint Denis.

Emma er ikke i tvil om hun vil anbefale andre å delta på ESC-prosjekt: «Hvis det var opp til meg, ville jeg gjort disse prosjektene obligatoriske! Folk som ikke deltar i dem har ingen anelse om hva de går glipp av. Jeg lærte så mye om meg selv, jeg modnet ble selvstendig. Jeg har også fått nye venner, opplevd en ny kultur og nye levesett, og blitt kjent med mennesker fra forskjellige kulturer. Det er helt utrolig at det kan skje så mye på bare 6 måneder!» Emma forteller også at hun elsket mange ting i Frankrike, men etter denne opplevelsen setter hun også enda større pris på mange ting i Sverige og hjembyen.