Det trengs flere, ikke færre verktøy for å hjelpe skoleslutterne

Skoleslutterne er en av de største utfordringene i vårt samfunn, sier kunnskapsministeren. Regjeringen velger likevel å droppe et veldokumentert program mot frafall.

Jeg er helt enig med Guri Melbys uttalelse i NRKs artikkel om frafall 13. september:

– Jeg mener at videregående opplæring i dag er altfor strømlinjeformet. Det er laget for en A4-elev som ikke finnes.

– Vi må få større fleksibilitet og større muligheter for elevens eget valg.

En av flere verktøy for å hjelpe skolesluttere er programmet for frivillig arbeid gjennom Det europeiske solidaritetskorpset. Gjennom dette EU-programmet kan ungdom mellom 18 og 30 år velge seg et prosjekt i utlandet for så å jobbe frivillig der i mellom 2 og 12 måneder.

Kanskje blir du overrasket selv når du leser dette? Det finnes altså en annen mulighet dersom verken militæret, folkehøyskole eller videre studier fristet. Med reise, kost, losji og lommepenger inkludert.

Flere regionale NAV kontorer bruker dette programmet allerede for å hjelpe langtidsledige unge. Vestland fylkeskommune sender ungdommer som har droppet ut av videregående skole, også de som sliter mest, med gode resultater. Men dette vil altså ikke regjeringen at de skal fortsette med å gjøre.

Løsningen til regjeringen trenger ikke være å endre på et helt skolesystem. I stedet kan vi innlemme de programmene vi allerede har – og som vi vet virker – inn i skolen. Med flere internasjonale programmer, praktiske- og ikke-formelle læringsmetoder vil skolen oppleves mer engasjerende og mer forståelig for de som sliter med det teoretiske.

Det at Norge i 22 år har deltatt i programmet for frivillig arbeid (tidligere kalt European Voluntary Service), viser at dette har vært en mulighet regjeringen har ønsker at norske ungdom skal kunne ta del i. Dette blir nå borte. Det er som å prøve å slukke en brann, ved å bestemme at det nå trengs mindre vann. Dette er ulogisk. Det trengs flere muligheter, ikke færre.

Rundt 10 millioner i året er inngangsbilletten til dette programmet. Pengene dekker utgifter knyttet til ungdommer som kommer til Norge for å jobbe frivillig her. Disse ungdommene bidrar positivt inn i organisasjoner og lokalsamfunn, og skaper gode opplevelser og initiativer sammen med norske ungdommer. Rundt 100 ungdommer har hvert år kommet til Norge som frivillige gjennom dette programmet.

Når ungdommer fra Norge deltar på prosjekter i utlandet betales dette av programpotten i landet de besøker. Derfor er det ingen begrensning på hvor mange ungdommer som kan reise til utlandet for denne inngangsbilletten på 10 millioner kroner årlig. Skoler, NAV-kontorer, frivillige organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner kan sende ut ungdommer som strever på prosjekter i utlandet med god støtte, varierte arbeidsoppgaver og muligheter for å utfordre seg selv innenfor mange ulike felt. Og ressurssterke ungdommer som ønsker en ny og annerledes erfaring kan selv lete seg fram til et prosjekt de vil delta på. Ingen forkunnskaper kreves, og selv språkkurs er inkludert. Synes du virkelig dette er en for høy pris å betale, Melby?

Nå vil Norge, om ingenting endres, miste dette verktøyet i pedagogenes og NAV-veiledernes verktøykasse. Dette synes jeg er inderlig trist.   

Hvorfor skal vi finne opp kruttet på nytt? Gode løsninger finnes allerede for å motivere ungdom som strever med skolegangen. La dem delta på et to måneders inkluderingsprosjekt, og de kommer tilbake som nye mennesker. Ungdom som bruker mye tid bak en skjerm kan få tilbud om fysisk arbeid på en gård, organisere aktiviteter for barn og unge eller å bidra som lydtekniker på en festival. De blir kjent med ungdommer som kanskje har færre muligheter enn dem selv, og en kultur som åpner opp for nye perspektiver.

Jeg var selv frivillig i et år på et prosjekt i Frankrike, der flere svenske ungdommer med en problematisk bakgrunn også deltok. Der fikk jeg se på nært hold hvor stor effekt to måneder på et slikt prosjekt kan ha for sårbare ungdommer. De vokste, tok initiativ, møtte blikket mitt og deltok aktivt både i arbeidet og i sosiale sammenhenger. Det var helt fantastisk å se så store endringer over et så kort tidsrom.

Kjære Guri Melby, ikke ta denne muligheten fra oss unge! Bruk de løsningene som allerede ligger der, og la oss utvide dem i stedet for å innskrenke. Vi er mange unge som har fått livet vårt endret til det bedre etter å ha deltatt på frivillig arbeid i utlandet. Om du mener alvor med oppropet ditt for ungdom: Hør på oss!

Skrevet av Erling Rognhaugen