Den beste medisinen mot rasisme

Biret Inga Kemi fra Kautokeino er en av mange som har vært på frivillighetsreise i regi av Det Europeiske Solidaritetskorpset. Nå finnes ikke dette tilbudet lenger.

Skrevet av JUNE HELÈN BJØRNBACK

For Biret Inga er det uforståelig at regjeringen velger å avslutte et samarbeid som har som hensikt å fremme solidaritet og fellesskap mellom unge mennesker fra ulike nasjoner. Selv har hun knyttet nære kontakter gjennom sin tid i Det Europeiske Solidaritetskorpset. – Det er en opplevelse som har formet og definert meg. En så fin opplevelse jeg aldri ville vært foruten, understreker hun til Ságat. I starten av oktober sendte hun inn et leserinnlegg til Nettavisen for å belyse verdien av Norges deltakelse i Det Europeiske Solidaritetskorpset.

Som 30-åring troppet hun selv opp på Gardermoen, klar for et halvår med nye impulser, erfaringer og vennskap. Reisen gikk til havnebyen King’s Lynn i Norfolk i England – en sjarmerende liten by med bare 42.800 innbyggere. Der begynte hun å jobbe for organisasjonen Volunteering Matters. Organisasjonen er med på å støtte voksne med funksjonsnedsettelser i forskjellige arbeidssituasjoner.

– Hva slags type arbeid gjorde du?

– For eksempel så plantet vi blomster, det var baking, vi jobbet i butikk, og vi reiste. Det var veldig mye fokus på det sosiale.

Under oppholdet sitt i England bodde Biret Inga i et internasjonalt kollektiv. Der var det frivillige fra blant annet Albania, Tyskland, SørKorea og Østerrike.

– Det å bli kjent med mennesker fra ulike steder i verden er og var noe av det beste med det prosjektet, konstaterer Biret Inga. Hadde det ikke vært for covid-19 ville hun reist ut i verden for å besøke de nære vennene hun har fått under oppholdet Storbritannia. Venner hun i dag nærmest anser som utvidet familie.

– Ei fra Albania ble en av mine aller beste venninner. Det er virkelig fantastisk. Vi har snakket om hvor bra det er at vi møttes. Vi var på det samme prosjektet, og hadde aldri møtt hverandre uten dette programmet

Etter eventyret i England fikk Biret Inga besøk av en kamerat fra SørKorea som hun hadde bodd med i det internasjonale kollektivet.

– Rett før han reiste hjem igjen kom han hit til Kautokeino. Det var veldig artig. Han hadde aldri vært såpass langt nord, og det var veldig spesielt for han å komme hit. Vi var på leting etter nordlys, dessverre var det ikke mulig å se det da. Kameraten fikk dog oppleve sne og han fikk ta i bruk skaller, det satt han pris på. I tillegg bega de to vennene seg ut på veien for å oppleve litt av det nord har å by på. Blant annet tok de turen til Santa Claus village i Rovaniemi i Finland.

– Vi hadde en ordentlig Finnmarks-roadtrip på bare et par dager. Det var moro å vise han vidda, sneen, og den fine naturen vi har her oppe. Det ble veldig kaldt den siste kvelden han var her, og han var veldig gira på å komme tilbake.

Biret Inga føler seg svært takknemlig for at akkurat hun har fått ta del programmet til Det Europeiske Solidaritetskorpset. Erfaringene har vært skjellsettende for 32-åringen.

– Dette er en opplevelse som har formet og definert meg. Jeg ville aldri vært foruten. Jeg har lært så mye, jeg har blitt kjent med nye mennesker, og jeg har fått oppleve ting jeg aldri ville fått oppleve her i Norge. Jeg har blitt kjent med nye kulturer. Det er mange ganger jeg tenker «åh, så heldig jeg var!”. Jeg var heldig med prosjektet og jeg var heldig med de menneskene jeg møtte.

Rasisme og fremmedfrykt er blant temaene Biret Inga tar opp i leserinnlegget i Nettavisen. Hun mener reiser med Det Europeiske Solidaritetskorpset kan bidra til å skape større forståelse mellom mennesker og kulturer, og på den måten også bidra til å ta livet av rasisme.

– Rasisme og fremmedfrykt er et problem i hele verden, og det å bli kjent med andre kulturer og de menneskene er den beste medisinen mot det. Ikke bare ved å lese artikler eller det som står på nett, men det å bo i et samfunn over tid og leve tett sammen med de menneskene. Det er da man blir ordentlig kjent, sier hun til Ságat.

En får mye tilbake ved å arbeide frivillig i utlandet. Selv synes Biret Inga at hun har utviklet seg mye gjennom de erfaringene hun har fått i England.

– Jeg synes jeg har blitt tøffere, ikke bare har jeg fått gode minner og opplevelser, men jeg utviklet meg som menneske. Jeg føler jeg ble litt som Pippi «ok, jeg har ikke gjort dette før, men jeg klarer det helt sikkert», fordi jeg klarte å jobbe som frivillig i England, jeg klarte å snakke engelsk hver dag, jeg klarte meg bra. Det var en drøm for meg.

Etter reisen med Det Europeiske Solidaritetskorpset ser Biret Inga hjemlandet sitt med nye øyne. Hun setter pris på mulighetene og tilbudene som finnes i Norge.

– Norge har en samfunnsstruktur som vi kan være stolte av, og derfor synes jeg at ungdom fra andre land også skal få komme til oss og få kjennskap til vår kultur, og vårt demokrati. Vi blir mer og mer knyttet til den internasjonale arenaen, derfor er det viktig at Norge støtter en arena der ungdom kan møtes og bli kjent med hverandres samfunn. Det vil være en styrke for oss alle i fremtiden, fastholder hun.

Det Europeiske Solidaritetskorpset er ifølge aktivungdom.eu et tiltak som skal fremme solidaritet i samfunnet gjennom frivillig arbeid på tvers av landegrenser. Programmet er for unge mennesker mellom 18 og 30 år.

– I over 20 år har norske ungdommer hatt mulighet til å reise til utlandet og jobbe som frivillige, gjennom dette programmet. Jeg synes det er synd at regjeringen tar dette programmet og tilbudet fra norske ungdommer.

I fjor opplyste regjeringen at de har prioritert vekk deltakelsen i Det Europeiske Solidaritetskorpset til fordel for andre tiltak til barn og unge. I en pressemelding på regjeringen.no uttalte daværende barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland at kostnadene tilknyttet Det Europeiske Solidaritetskorpset ble for høy, og at regjeringen dermed har valgt å prioritere andre tiltak for barn og ungdom.

– Det er aldri for sent å snu, og jeg håper og oppfordrer regjeringen til å la Norge fortsette i dette programmet. Det er en kjempefin opplevelse, og en mulighet for norsk ungdom å oppleve livet utenfor Norge, understreker Biret Inga.