Hvorfor jeg fortsatt engasjerer meg for EVS

Ti år etter at jeg reiste ut som volontør engasjerer jeg meg fortsatt for EVS. Hvorfor? I denne artikkelen vil jeg fortelle litt om hva EVS har betydd for meg og hvorfor jeg ønsker å bidra til at andre kan reise ut som volontører.

Etter videregående reiste jeg ut som volontør for å jobbe på et barnehjem i en liten landsby nord-øst i Frankrike. Lite visste jeg da om at dette skulle bli starten på et fem år langt utenlandsopphold som skulle komme til å forandre livet mitt på mange måter. I løpet av de ti måneden jeg jobbet på barnehjemmet «Le Freihof» rakk jeg å få mange nye venner, lære meg et nytt språk og ikke minst å bli mye mer trygg på meg selv. Jeg jobbet i en gruppe med fem gutter i alderen 12 – 16. De var stort sett veldig søte og greie, men til tider var det også behov for grensesetting og struktur. I begynnelsen var det skummelt å skulle gi beskjeder på et fremmed språk til ungdommer som bare var noen år yngre enn meg selv. Jeg følte meg dum og utilpass. Hvordan skulle jeg få til dette? Med tiden lyktes jeg i å bli tydeligere ovenfor guttene, og samtidig merket jeg at jeg ble flinkere til å sette grenser i mitt eget liv. På slutten av prosjektet klarte jeg til og med å si fra til direktøren om noen ting jeg syntes kunne gjøres bedre på prosjektet. Det var en stor seier for meg, for i Frankrike har en direktør mye større autoritet enn i Norge.

Etter året som volontør var ikke nye og ukjente situasjoner like skremmende lenger. Jeg bestemte meg for å studere i Frankrike. For å komme inn på studiet måtte jeg først sende en skriftlig søknad, og deretter bestå på en muntlig opptaksprøve på fransk. Jeg lurte lenge på om jeg skulle våge dette, men med god hjelp av folk jeg hadde blitt kjent med som volontør, fikk jeg både skrevet søknaden og trent til opptaksprøven. Sjelden har jeg vært så glad som da jeg fikk beskjed om at jeg hadde kommet inn. Årene på universitetet i Frankrike var preget av tøffe krav og mye skolearbeid, men jeg lærte også utrolig mye. Jeg opplevde at universitetet forventet mye av meg som student, men samtidig ga meg veldig god oppfølging og gode muligheter. Særlig satte jeg pris på å kunne dra på utveksling til Tyskland og ha praksis i Norge som en del av utdannelsen.

EVS er en utrolig god mulighet til å reise ut siden det ikke koster noe, og fordi oppholdet gir en mulighet til å oppdage både seg selv og en ny kultur innenfor ganske frie rammer. Man har ikke noe karakterpress, ingen eksamener eller tester. Jeg tror jeg sjelden har følt meg så fri som jeg gjorde det året jeg var volontør. Samtidig lærte jeg mye og fikk veldig mye inspirasjon. Nå som jeg er trygt tilbake i Norge, ser jeg tydelig hvor mye dette året og tiden som student i Frankrike har betydd for meg som person og for mitt yrkesvalg. Det er en erfaring jeg ikke ville ha vært foruten, og derfor ønsker jeg at så mange som mulig skal få samme mulighet som meg til å reise ut i Europa. Dette er hovedårsaken til at jeg engasjerer meg i NEVO – Norsk Eks-Volontør Organisasjon. NEVO er en frivillig organisasjon der alle medlemmene er tidligere volontører.

En viktig del av NEVOs arbeid er å spre informasjon om EVS og legge til rette for at andre ungdommer kan reise på EVS. Det gjør vi blant annet ved å svare på spørsmål fra folk som ønsker å reise, sende inn prosjektsøknader sammen med andre organisasjoner, og ved å ha rollen som senderorganisasjon. Fordi vi alle selv har kjent på kroppen de utfordringene man kan møte som volontør, håper vi å kunne gi de nye volontørene ekstra trygghet og bistand. Vi har samtaler med dem og er tilgjengelige for spørsmål både før de reiser, underveis og i etterkant av prosjektet. Det mest inspirerende er når vi klarer å hjelpe en volontør til å finne et prosjekt som passer og som vil ta imot personen. I det siste året har vi også begynt å sende inn prosjektsøknader sammen med andre organisasjoner. Da er vi med på å finne kandidater til prosjektene. Det kan være ganske krevende, men også utrolig spennende. Sist men ikke minst er NEVO også et nettverk der vi kan møtes. For selv om vi er veldig forskjellige og i ulike livsfaser, deler vi en viktig erfaring som binder oss sammen.

Skrevet av Cecilia Kosanetzky Ingulstad