Hvorfor du bør være frivillig i Europas (nesten) minste land

Dette er historien om landet som forandret meg. Ønsker du å reise på frivillig arbeid i utlandet? Dra til Luxembourg! I denne artikkelen skal jeg fortelle deg hvorfor.

Jeg skal være helt ærlig. Da jeg skulle velge hvor jeg skulle gjøre mitt frivillig arbeid-prosjekt og jeg fant en plass i Luxembourg, hadde jeg aldri før hørt om landet. Så da jeg landet på Luxembourg flyplass hadde jeg ikke et fnugg av anelse om hva jeg skulle forvente meg. Det tok meg likevel ikke lang tid å bli rett så glad i det rare lille landet, og særlig glad for å ha det som base for mitt friår. Når jeg i etterkant har snakket med andre som har «vært der», har det for det meste vært folk som har kjørt gjennom hovedstaden på vei til et annet sted. Dette er mine argumenter for hvorfor du bør vurdere å dra til Luxembourg for ditt frivillighetsopphold, oppsummert i syv punker.

En ting som slo meg så snart jeg startet å bevege meg ut av hovedstaden (som for enkelhetens skyld også heter Luxembourg), var hvor variert det lille landet var. Byen Luxembourg føles som en typisk europeisk hovedstad; gamle, intrikate hus flettet sammen med moderne bygninger og et rikt kulturliv. Men reiser du bare en håndfull mil nordover er du omringet av fjell og vill natur, med små pittoreske bayresk-aktige landsbyer og slott i varierende skikk strødd mellom og på fjellkammene. Og reiser du sørover ut av hovedstaden vil du finne langstrakte åkere og gressende kuer. Med tanke på at Luxembourgs totale størrelse i kvadratmeter er litt under 1% av Norges, vil jeg si at dette er ganske imponerende, og det gjør at man kan variere sitt landskap mye ved å reise veldig kort. En annen positiv ting med dette som frivillig er at nettverket av volontører er ganske lite, og derfor ganske sammenknyttet. Sannsynligheten er stor for at du kommer til å møte de aller fleste andre volontørene som er i landet samtidig som deg.

Tips: Visste du at Luxembourg er det første landet i verden som tilbyr allmenn gratis nasjonal kollektivtrafikk? Reis kollektivt: Bra for miljøet, og definitivt bra for lommeboken!

Men jeg vil ikke besøke rare små byer jeg aldri har hørt om, sier du. Jeg vil se PARIS og BERLIN og BRUXELLES og AMSTERDAM og GENEVA og WIEN. La du merke til noe der? Veldig mange og, eller hva? Litt av en sammensatt setning. Om bare det fantes en bra base du lett kunne kommet deg til alle disse stedene fra. WHAM – enter Luxembourg! En ting jeg definitivt savner nå som jeg sitter her i Skandinavia og prøver å finne reiser som ikke er med fly og ikke tar 10+ timer er hvor utrolig lett det var å komme seg omtrent overalt i Europa fra Luxembourg Gare (i.e. togstasjonen). Vi snakker en ettermiddagstur til Belgia, en kort dagstur til Frankrike, en tur innom Tyskland for å se en kunstutstilling. Å reise miljøvennlig og billig blir ikke enklere, og det er definitivt en av de største kultursjokkene jeg fikk da jeg kom tilbake til vårt vidstrakte, isolerte land igjen.

Tips: Den gratis nasjonelle transporten slutter så klart ved grensen, men den slutter ved grensen. Finn den siste stasjonen før grensen og kjøp billetten din derfra, så har du mer penger for kafebesøk og turisme når du kommer fram. Tips til fine steder du lett kan ta en dagstur til fra Luxembourg er Metz i Franrike, Trier i Tyskland og Arlon i Belgia.

Jada, jada, du har hørt det før. Shocker: Det finnes kulturliv i hovedstaden. Jeg vil likevel ta opp det her, delvis for å vise hvor mye musikkliv som faktisk finnes både i og utenfor Luxembourg by, og delvis for å fortelle om mine egne favoritter. Jeg starter med en åpenbar ting du antageligvis aldri har tenkt på: Hvor lett det er for band å legge til en gig i et så sentralt land som Luxembourg når de er på Europaturne. Dette er antageligvis grunnen til at både enkeltstående konserter og festivaler ofte kan flagge med rett så imponerende navn. Scenen Rockhal har noe for alle, med bl.a. Alicia Keys, Gorillaz, Yungblud, Helloween, Sting, Deep Purple, Nightwish og Simple Minds som kommende artister. Jeg foretrakk likevel de mer alternative scenene, og jeg har fremdeles ikke klart å finne en så fet cafe/bar/konsertscene som de Gudde Wëllen (luxembourgsk for «de gode bølgene»). Her kan det være at jeg er noe biased, for det var der jeg for første gang fikk se min absolutte favorittartist, en obskur fransk-kanadisk folkesanger kalt Ben Caplan (jeg lover at jeg ikke er så hipster som jeg høres ut), men jeg følger fremdeles deres nyhetsbrev bare for å få tips til nye spennende artister fra ulike land og sjangere. Og jeg har ikke engang kommet til de mange gratis festivalene, hvorav de fleste inkluderer konsertscener som settes opp rundt omkring i byen. Den første uken jeg var i Luxembourg satt jeg en dag under et tre i en liten park med et glass øl i hånden og høre på en gratiskonsert av Monophona, et luxembourgsk band som raskt fikk en fast plass på listen min. Det var festivalen Summer in the City, men andre arrangement i og utenfor Luxembourg by inkluderer MeYouZik (verdensmusikk), e-Lake (elektronika og DJs), Rock um Knuedler (rock m.m.), Blues n´Jazz Rallye (sier seg selv) og Winterlights (ymse).

Tips: Om du vil bruke penger på (eller være frivillig for gratis inngang til) en festival anbefaler jeg Food for Your Senses for nye, ukjente artister eller Rock A Field for de store schlagerne.

Luxembourgs lille hovedstad er stor nok til å kreve sitt eget punkt her. Jeg har allerede gått inn på noen av de mange musikkevenementene som finner sted (blant annet) i Luxembourg by, så her tenker jeg fokusere mer på hva som er verdt å få med seg på en sedvanlig byvandring, og litt om hvilke andre events som finnes i byen. Først er det bra å bemerke at Luxembourg er en by med mange ulike nabolag, så hvor du vil gå avhenger av hva du vil gjøre. Er du like glad i gamlebyer som meg, så er Grund helt uunnværlig. En artig liten anekdote her: Luxembourg by har to «etasjer», så å si, så sentrum deles opp i nabolagene Ville-Haute («byen over») og Grund («bunnen»). Verdt å bemerke her er at disse navnene kommer av to ulike språk, en liten forvarsling til et senere punkt på denne listen.

Grund ligger altså nede i en liten dal, men tro ikke at dette gjør stedet usjarmerende. Tenk heller en liten gamleby omkranset av en elv, med utsikt opp til slottet og slottsmurene. I Grund finner du blant annet neimënster, et kulturhus/konsertsal med en del ulike events og et vanlig sted for scener for gratiskonsertene i byen (beskrevet ovenfor). I Grund anbefaler jeg å ta en øl på uteserveringen til Scott’s Pub for utsikten over den vakreste delen av Grund (hot take: og Luxembourg by?) eller å stikke innom Café des Artistes for gode, litt eksentriske vibber. Deretter tar vi heisen (yup!) opp til Ville Haute, hvor jeg vil slå et slag for byens to koseligste kafeer: Konrad Café & Bar og, så klart, de Gudde Wëllen! Her har du også gode shoppingmuligheter, det utrolig sjarmerende cinemateket, og så klart le Palais Grand-Ducal, Slottet med stor S.

Deretter tramper vi videre til Kirchberg, som antageligvis er det mest utopisk-sci-fi-området jeg har vandret gjennom. Tenk store, supermoderne glassbygninger og fargen hvit. Dette området er ganske posh, så jeg var ikke så mye der, men gjør deg selv en tjeneste og gå forbi Philharmonie Luxembourg, antageligvis det bygget jeg har tatt flest bilder av noen gang, og gå på en av Mudam (Musée d’Art Moderne Grand-Duc Jean) sine mange spennende utstillinger. Åja, du liker ikke moderne kunst? Vel, vent til Nuit des Musées, et årlig event der flere museer i Luxembourg by åpner dørene om natten, og dra dit for DJ-ene, konsertene, workshopene, og forestillingene. Pluss, du kan si at du brukte timevis på et moderne kunstmuseum, som høres veldig smart og finfint ut.

Vandringen går videre til Bonnevoie, et multikulturelt område med en sterk portugisisk-talende populasjon, mange med kappverdianske røtter. Det er mye kult å se her, men jeg vil særlig heve frem Hariko 1., en grasrot kunstorganisasjon som er fantastisk å engasjere seg i om man arbeider eller vil arbeide kreativt på noen måte, og Rotondes, en av de kuleste områdene å henge (og senter for en hel del events). Så, det var en veldig kort vandring gjennom byen. Over til andre events som er verdt å få med seg: City Open Air Cinema, en gratis utendørs filmvisninger i ulike byer i Luxembourg; og det ukentlige loppemarkedet på Place d´Armes, erstattet av et julemarked i desember. Sist men ikke minst må jeg bare påpeke viktigheten av å få med seg nasjonaldagen 22.-23. juni i sentrum. Se for deg hypen og folkemengdene 17. mai, men om kvelden med gratis konserter og et heidundrende fyrverkeri. Fun fact: Nasjonaldagen feirer fra gammelt av grandhertugens bursdag, men 23. juni var ikke hans fødselsdag. Den var 23. januar, men ettersom det var vinter og kaldt så flyttet de feiringen til en koseligere dato. Man kan ikke annet enn å respektere problemløsingen.

Tips: Kjøp en 10-pakke med billetter fra le Cinemathéque de la Ville de Luxembourg for 25 euro (17 om du har et lettskaffet ungdomskort), plukk med deg deres liste med essensielle klassikere, og kom ut fra ditt friår med en uformell bachelor i filmhistorie.

Vianden!

Dette er et helt subjektivt punkt (saksøk meg), men jeg føler at denne magiske lille byen fortjener ros for seg selv. Jeg dro for første gang til Vianden da de hadde sin årlige bokfestival i september. Jeg husker bussturen opp dit, da bussen nådde og forsvant inn mellom de frodige bergene og opp en krøklete vei til den lille landsbyen. Vianden ser ut som en tysk landsby med brosteinlagte gater, små herberger og en elv som renner dovent gjennom sentrum og skiller gamlebyen fra den (noe) nyere delen. Hele den gamle delen av landsbyen klatrer oppover en fjellkam omringet av tett skog, og om du går oppover la Grand-Rue kommer du til slottet, som ser ned på den lille byen og den omkringliggende naturen. Dette er på mange måter senteret for byen, og basen for de fleste av festivalene byen har, inkludert bokfestivalen. Dette er kanskje ikke en generelt relaterbar ting, men å kjøpe en bok om Shakespeares samtids poeter fra en antikvariatbod, se hvordan bøker tradisjonelt ble produsert og så pause ved et slottsvindu og se ut over en tåkelagt dal var en ganske euforisk ting for en boknerd som meg. Men til og med om bøker ikke er din ting kan du komme på en av Viandens andre festivaler. Det holdes blant annet en middelalderfestival og Veiner Nëssmoort, en valnøttfestival, der på samme årlige basis. Nå tenker du kanskje at en nøttefestival høres ut som en rar liten nisjeevent som bare spesielt interesserte går på. Men det er et syn hvor langt luxembourgerne klarer å ta festivalen, hvor mye de gjør ut av den og hvor mange produkter de kan lage ut av valnøtter. Det er en kjent festival som er verdt å få med seg, om ikke annet så for å kunne si at du har vært på en valnøttfestival (hvor mange kan det, liksom?)

Tips: Avslutt dagen din i Vianden ved å drasse deg selv og din pose med bøker/sverd/valnøttprodukter inn i Ancien Cinéma Café Club, en av de koseligste kafeene i Luxembourg.

Mitt opphold i Luxembourg var det mest intense og gøyale språkkurset jeg noen gang har vært på. Først litt kontekst. Luxembourg har tre offisielle språk: fransk, tysk og luxembourgsk. Det meste av reklame, offisielle dokumenter og offentligt skriftspråk går på fransk. Særlig lenger nord i landet kan man ofte høre tysk pratet. Luxembourgsk er litt vanskeligere å komme innpå, da det er et veldig muntlig språk som hovedsakelig prates luxembourgere imellom, men om man klarer å infiltrere en gruppe luxembourgere (her kan det anbefales å bo i et kollektiv med dem), kan man plukke opp en del fraser. Jeg jobbet for en teatergruppe der det omtrent ikke fantes engelskkunnskaper blant skuespillerne, og de var en god blanding av franskmenn og luxembourgere. Det ledet til at kommunikasjonen ble omtrent sånn her: Franskmennene snakket fransk til meg, og jeg snakket fransk tilbake; luxembourgerne snakket luxembourgsk til meg, og jeg snakket tysk tilbake. De første par ukene var ganske intense, men så snart grunnarbeidet var lagt gikk det lettere. Om et språkmenneske leser dette kan du dele min sjalusi over at luxembourgske barn får undervisning på alle tre språk, og derfor kan 3-4 språk (de fleste suger også opp engelsk) fra barndommen.

Nå tenker du kanskje: Men, Marina, du sa jo 3+ språk? Her kommer snacksen: Luxembourg er et veldig multikulturelt land, hvor halvparten av befolkningen har utenlandsk opprinnelse. En høy andel Kapp-Verdianere har gjort portugisisk til et uoffisielt fjerde nasjonalspråk, men de fleste andre europeiske (og mange ikke-europeiske) språk og kulturer finnes også representert i befolkningen. Dette betyr i prinsipp at uansett hvilket språk du vil lære deg, har det gode muligheter til å finne folk å øve det med. Det gjør det også på noen måter lettere å være utenlandsk og likevel smelte inn, da du er en blant mange (selv om det skal sies at jeg ikke traff på noen andre skandinavere under oppholdet mitt der). En annen ting: De fleste luxembourgere, særlig i byene, snakker godt engelsk, så man er ikke tvunget til å lære seg masse nye språk om man ikke vil.

Det siste punktet jeg vil ta opp er hvor gøy det er å besøke Luxembourg som en historienerd. Visste du at Luxembourg er verdens eneste hertugdømme? Eller at Radio Luxembourg spredde vestlig kultur over jerngardinen under den kalde krigen? Eller at Schengen, et område med utsikt til tre ulike land og så klart plassen der Schengen-avtalen ble signert, er i Luxembourg? Dette og mye mer kan man lære seg om ved å besøke Luxembourgs mange (og ofte gratis) museer. For meg, som aldri hadde hørt om landet før jeg kom dit, var det spennende å lære mer om hvor viktig en så liten nasjon har vært i europeisk historie.

Å skrive denne artikkelen har dessverre gjort meg fryktelig reisesyk, som er ganske upraktisk nå for tiden (hold avstand, folkens!) Så klart har ikke denne korte teksten kunnet oppsummere halvparten av det som er verdt å gjøre og se i Luxembourg, men forhåpentligvis har jeg kunnet gi et innblikk i hvor mye som finnes i et land som knapt synes på Europakartet. Om du sitter og planlegger en selebratorisk reise når et visst virus får en vaksine, eller vil ut og ha et frivillighetsopphold, anbefaler jeg deg å ta en ekstra titt på hva som finnes i Luxembourg. Sannsynligheten er at du ikke vil angre på det, og kanskje du til og med kan plukke opp et partytriks og Dir e bësse lëtzebuergesch léieren?

Skrevet av Marina Dokken