Frivillig uten grenser

Tidligere i år fikk jeg nyss om et prosjekt i Liverpool, et seminar arrangert av EuropeersUK, for EuroPeers fra hele Europa. Jeg har tidligere jobbet frivillig i utlandet, og jeg kjente både reiselysten og eventyrlysten komme tilbake.

Gjennom programmet Erasmus + Aktiv Ungdom kan man jobbe frivillig i utlandet i 2-12 måneder. Etter endt prosjekt kan man engasjere seg for å fortelle andre om muligheten for å bli frivillig. Da blir man samtidig en del av et nettverk for tidligere frivillige: EuroPeers.

Som Europeer kan du fortelle om opplevelsen din som frivillig til andre ungdommer, for å inspirere dem til å ta skrittet ut i verden. De kan også arrangere egne eventer eller arrangementer, og stå på stand på messer.

Jeg har alltid likt å reise, å hjelpe hvor jeg kan med hva jeg kan, få mange nye opplevelser og møte mange herlige mennesker. Mange av de jeg har truffet på reise er gode venner den dag i dag. Målet mitt som EuroPeers er å spre de erfaringene og opplevelsene jeg har hatt til et publikum, alt fra skoler, organisasjoner, nysgjerrige mennesker og andre Europeers og ikke minst ungdommer som selv ønsker å bli frivillige.

Min historie startet for en god del år siden hvor jeg jobbet på et prosjekt i Frankrike ute på bondelandet. Vi fokuserte mye på grønn energi, samarbeid og å hjelpe andre mennesker i de nærliggende landsbyen med hva det måtte være. Alt fra å hjelpe funksjonsnedsatte til å reparere sykler, holde middager og gå knask eller knep med barna på Halloween.

Noen år senere får jeg nyss om at det er et prosjekt i Liverpool, et seminar for arrangert av EuropeersUK, for EuroPeers fra hele Europa. De ville samle folk fra forskjellige land så vi kunne lære av hverandre og finne den beste måten å spre kunnskapene og erfaringene våre til flest mulig. På denne tiden så kjente jeg at det har kriblet i fingrene mine en stund for å komme meg ut å gjøre noe.

Helt ærlig så visste jeg ikke hva jeg forventet, jeg var klar over at det skulle være rundt 30 andre fra forskjellige land, men ellers så var det litt uklart for meg hva vi skulle gjøre disse dagene. Men jeg syntes det bare var mere spennende av å gå blindt inn i noen nytt. Jeg gledet meg til å hoppe i det og reise på eventyr igjen.

Endelig kom jeg fram til kursstedet i Liverpool, og vi ble sakte men sikkert kjent med lederne og de andre frivillige. Den første dagen var det mye fokus på hvordan vi skulle bli kjent med hverandre, så det var en del gruppeaktiviteter for å få blodet til å pumpe sånn at vi kom oss ut av den nervøse litt flaue tilstanden som de fleste var i til å begynne med.

De neste dagene ble veldig varierte. Vi fikk mange oppgaver og utfordringer, noe handlet om hvordan vi kan bruke sosiale medier effektivt for å nå frem med budskapet vårt til andre ungdommer. Så vi laget reklamer, plakater og filmer. Jeg kan si det kom mye rart og artig ut av de filmene, noe som jeg sitter og ler litt av nå. Vi lagde også en flashmob og skapte litt spetakkel i Liverpool sentrum, og dette fikk stor oppmerksomhet fra mennesker som tuslet forbi.

Midtveis i seminaret hadde vi en liten kveld hvor vi fortalte litt om hvorfor vi var der. Som sagt så var vi rundt 30 mennesker og det var flere med bakgrunn fra rundt i Europa og Asia, og folk kom fra veldig forskjellige kulturer. Jeg kan si at det ble en veldig emosjonell kveld for veldig mange, og mange åpnet seg og fortalte personlige historier og minner som endte i gode tårer. Dette styrket gruppen veldig så vi ble en skikkelig god gjeng som stolte på hverandre.

På slutten av seminaret så hadde vi en liten feiring hvor vi tok med litt mat eller annet fra landet vi kom fra. Jeg hadde tatt med brunost, og andre hadde med sine lokale spesialiteter. Jeg hadde det utrolig bra og lærte vanvittig mye om alt mulig under seminaret. Det var kanskje det eneste jeg var sikker på ville komme til å skje, og det ble absolutt innfridd!

Kort sagt er det mange muligheter og stor valgfrihet for en som ønsker å bli EuroPeer, både nasjonalt og internasjonalt. For meg er en EuroPeer en som liker utfordringer, og som trives med å presse sine egne personlige grenser. Dette er en erfaring man kan vokse på, og jeg vil anbefale alle som vil å gripe muligheten!

Skrevet av Marin Sundberg