Et år som frivillig i Romania

Har du noen gang drømt om å ta et friår for å utforske verden, møte nye mennesker og lære gjennom erfaring – og få det dekket av EU?

Det gjorde Vilja fra Norge. Etter videregående pakket hun kofferten og dro til Romania for å jobbe som frivillig gjennom Erasmus+, et år fylt med læring, kulturmøter og vennskap hun aldri vil glemme. Her forteller hun om reisen sin.

Jeg heter Vilja, er 21 år gammel og jobbet i fjor et år som frivillig i organisasjonen Voluntariat pentru viata i Romania. Året før gikk jeg ut av videregående, og etter 13 år med skolegang følte jeg at det endelig var på tide å reise utenlands for å få nye erfaringer og lære på mer praktiske måter, både om meg selv og om verden rundt meg.

Hovedmotivasjonen min var å møte mennesker fra forskjellige land, lære om andre kulturer og forbedre engelskkunnskapene mine. Jeg tenkte også at denne opplevelsen ville gi meg muligheten til å få erfaring med å jobbe med mennesker, noe jeg syntes kunne være nyttig for fremtiden siden jeg ønsket å studere psykologi.

Før jeg reiste til Marasesti var jeg veldig skeptisk til byen jeg skulle bo i. Da jeg undersøkte på Google Maps så det ut som et veldig lite sted med få butikker, barer og aktivitetstilbud. Jeg tenkte likevel at det ville bli en kul utfordring, og at så lenge jeg hadde det gøy sammen med de andre jeg skulle jobbe med, så ville det ikke ha noe å si.

Det sosiale viste seg å være veldig viktig – uten de andre frivillige ville jeg nok kjedet meg veldig i den lille byen. Innimellom kunne jeg likevel merke at jeg bodde i en liten, relativt gammel by. Bygningen vi bodde i var laget av stein, og det kunne bli veldig kaldt om vinteren. Det var flere hull i veggene og etter hvert utviklet det seg mugg på grunn av fuktighet. Om sommeren våknet vi ofte til kakerlakker på gulvet, noe som var ubehagelig i begynnelsen, men som etter hvert utviklet seg til å bli en komisk kamp som bidro til å skape enda bedre fellesskap mellom oss.

I dag ser jeg tilbake på det og tenker at jeg har lært å senke forventningene mine, og at det ikke skal så mye til for at jeg skal bli fornøyd. Når jeg for eksempel er ute og reiser og skal bo på vandrerhjem eller hostel, skal det mye til for å slå boligen min i Marasesti. Jeg er ikke lenger like kravstor – noe som til tider kan være en stor fordel.

Første gang jeg hørte om at det var mulig å jobbe som frivillig gjennom Erasmus var gjennom skolen. En dag i lunsjpausen kom det noen fra organisasjonen og fortalte om mulighetene de tilbyr. Jeg husker at jeg tenkte at det måtte være for godt til å være sant – å få reise gratis og bo et helt år i utlandet sammen med andre på min alder, og i tillegg få lære og holde på med noe jeg er interessert i!

Jeg valgte å delta i prosjektet #itsuptoyouth i Voluntariat Pentru Viata fordi jeg liker å jobbe med barn. Prosjektet gikk ut på å planlegge og gjennomføre uformell undervisning i skoler, fritidsklubber og barnehager. Det kunne være alt fra leker, spill, quizer og interaktive presentasjoner og samtaler.

Jeg har tidligere hatt positive erfaringer med å jobbe med unge i Norge og tror på at man lærer mye gjennom praktiske aktiviteter, ikke bare ved teoretisk lesing og skriving. Derfor fant jeg dette prosjektet veldig interessant, og det viste seg å passe perfekt for meg.

Jeg delte leilighet med Barbaros fra Tyrkia, Chiara fra Italia, Fiete fra Tyskland og Lina fra Colombia. I starten var det veldig spennende å snakke om likhetene og forskjellene mellom landene vi kom fra. Vi diskuterte blant annet samfunnsstrukturer, lønn, priser, skolesystem og religion. Jeg lærte masse og begynte å reflektere over ting jeg ikke hadde tenkt over tidligere.

Det var også veldig interessant å se hvor godt vi fungerte sammen og hvor like vi var, til tross for de ulike kulturene. Vi tilbrakte mange kvelder sammen med spill, film, karaoke, felles treningsøkter og matlaging hvor vi fikk lære av hverandre. Noen ganger reiste vi også til nabobyer eller andre steder i Romania for å utforske mer av den rumenske kulturen.

Jeg liker å jobbe med mennesker, og siden dette prosjektet involverte et team på 20 frivillige var det også en god mulighet til å være sosial, bli kjent med andre engasjerte ungdommer og utvikle egne lagarbeidsevner.

Jeg elsker å jobbe i team og synes det var spennende å kunne få arbeide sammen med folk med en annen bakgrunn og se at det likevel fungerer så godt. Det var også veldig lærerikt å se hvordan ideene våre fungerte i praksis. Jeg har lært mye om planlegging, kommunikasjon og blitt mer trygg på meg selv ved å delta i dette prosjektet.

I begynnelsen var jeg for eksempel ikke like komfortabel med å snakke foran en større gruppe mennesker, men det har forandret seg etter jeg ble vant med å gjøre dette hver dag.

Vi opplevde også utfordringer med formidling og kommunikasjon i klasser hvor engelsk ikke var så godt kjent, men ved hjelp av rumenske frivillige som stort sett deltok sammen med oss, fant vi etter hvert måter å forstå hverandre på.

Det var nok dette som var den største utfordringen for teamet vårt, men samtidig lærte vi utrolig mye underveis. Etter hvert som året gikk merket jeg hvor mye vi utviklet oss som gruppe – både faglig og sosialt – og hvor mye tryggere vi ble på oss selv.

Flere av de frivillige i prosjektet mitt var muslimske, og under Ramadan prøvde vi å faste sammen med dem et par dager. Det var veldig fint å få gjøre dette sammen med dem, og de satte stor pris på at vi viste engasjement og interesserte oss for deres kultur.

På ettermiddagen lagde vi et stort måltid sammen med masse forskjellige småretter og begynte å glede oss til solen skulle gå ned og vi kunne kose oss med god mat, musikk og godt selskap. Det var utrolig spennende å få lov til å ta del i noe som er så viktig for mange – spesielt når vi fikk gjøre det sammen med noen som er vant til å gjøre det hvert år, med egne skikker og tradisjoner.

Vi hadde muligheten til å ta ut to fridager i måneden og hadde i tillegg fri i skoleferiene. Dette gjorde det mulig å reise og utforske andre land sammen.

I løpet av året besøkte vi Bulgaria, Moldova, Albania, Hellas og Tyrkia. Det var veldig spesielt å kunne reise sammen med en stor gruppe venner fra ulike kulturer, og morsomt å presentere oss for de vi møtte med alle de forskjellige landene vi kom fra. Da ble vi ofte møtt med overraskede og nysgjerrige blikk, og kunne stolt fortelle om hvordan vi hadde endt opp der og om prosjektet vi jobbet med. Det ga meg en helt spesiell og unik fellesskapsfølelse.

Du skal tro vi fikk se mange overraskede fjes da vi fortalte hvor vi kom fra.

Ved å leve tett på de andre frivillige knyttet vi også veldig nære bånd. Vi bodde sammen, jobbet sammen og tilbrakte masse tid sammen på fritiden. Det blir derfor et helt spesielt type vennskap og relasjoner jeg aldri vil glemme.

Vi var gjennom både oppturer og nedturer, måtte finne løsninger sammen og lærte veldig mye om hverandre på veien. Dette tror jeg også er erfaringer som vil komme til nytte senere i livet.

For å oppsummere er jeg veldig glad for at jeg reiste til Romania. Jeg ble møtt med stor gjestfrihet og varme fra første dag og (ja, klisje å skrive det, men) skapte minner jeg vil huske for resten av livet.

Jeg setter veldig stor pris på at jeg fikk denne muligheten og anbefaler alle jeg møter å gjøre det samme.