«Du har jo familie her også! Og vi vil alltid være her for deg»

Sommeren 2018 hadde jeg fått studieplass på et av verdens beste universiteter, men dessverre fikk jeg ikke stipend til å dra dit. «Hva skal jeg gjøre nå?» lurte jeg på.

Mens jeg denne sommeren jobbet som poststudiepraktikant på universitetet, husket jeg at søstera mi en gang fortalte om et program for frivillig arbeid i utlandet. På EU sine hjemmesider fant jeg informasjon om Det europeiske solidaritetskorpset. Jeg søkte med det samme, og var så heldig å få være frivillig i Peacepainting — en internasjonal stiftelse for kunst- og fredsarbeid. Peacepainting arrangerer maleverksteder og utstillinger om likeverd og fred for barn, unge og voksne.

Det europeiske solidaritetskorpset er et nettverk av mange forskjellige organisasjoner, stiftelser og institusjoner som tar imot ungdommer fra alle samfunnslag, og tilbyr dem arbeidsoppgaver og erfaringsbygging innenfor alt fra menneskerettigheter og miljøvern til kreative yrker. Solidaritetskorpset gir livsforandrende og verdifull erfaring og fantastiske muligheter til ungdommer fra Europa og Europas naboregioner. Gjennom programmet får ungdommene utvikle evnene sine, skaffe seg kompetanse og arbeidserfaring, og bidra til samfunnet.

Jeg er vokst opp i Nord-Makedonia, et land utenfor EU med en ungdomsarbeidsledighet på til tider opp mot 40 prosent. Som ung i Makedonia er det viktig å benytte seg av de mulighetene som måtte dukke opp. I løpet av de siste 5 årene bodde jeg i 7 ulike land, fra Europa til Midtøsten og USA, gjennom forskjellige studier og stipendiat.

Selv om jeg hadde erfaring fra mange ulike land, var det en stor overgang for meg å komme til Norge. Dette var beskrivelsen jeg fikk for hvordan jeg skulle komme meg til Bindal, der organisasjonen min holdt til:

«Først skal du ta fly fra Skopje til Wien, og så til Købehavn og så videre til Trondheim. Fra Værnes tar du toget og deretter buss, men husk at bussen går bare en gang om dagen og ikke på lørdager. Det vil kanskje se ut at du har kommet til verdens ende, men ikke bry deg, du er på rett vei».

Peacepainting er grunnlagt i Bindal, den sydligste (og koseligste) kommunen i Nordland. Første arbeidsdag startet med ommøblering. Håndverkklubben hadde skaffet nye og større vevstoler, og derfor måtte vi flytte til et annet kontor i kommunens frivillighetssentral.

Siden har jeg fått oppleve masse! Jeg har deltatt i mange Peacepainting-verksteder rundt om i Norge, jeg fikk treffe arkitekter, politikere og journalister. Jeg fikk også være med på å lage en helt ny hjemmeside og presentere arbeidet vårt i forskjellige kanaler. En arbeidsdag som frivillig foregår ikke bare på kontoret!

Da jeg skrev søknaden om frivillig arbeid gjennom solidaritetskorpset, håpet jeg å lære mer om hvordan teorien vi snakket om i klasserommet kan brukes i praksis. Som frivillig lærte jeg å åpne meg mot nye kunnskap og verdier, og ble på mange måter et nytt menneske. Jeg fikk selv stille spørsmål, og jeg lette meg fram til svar. «Målet i livet er å skape kjærlighet» var et av svarene jeg kom fram til på mine mange søkende spørsmål.

Første uken i Norge kunne jeg si bare «godt». I dag skriver jeg denne teksten og diskuterer høstens valg på Bindal-dialekt!

Kanskje var det den beste opplevelsen i min tid som frivillig at jeg bodde i en familie. Mens elgen koste seg i hagen vår, spiste jeg tørrfisk og lærte meg å stryke klær. Bindal kommune har ingen by, så jeg bodde i skogen utenfor ei bygd. De fleste vennene mine var over 60 år gamle, noen til og med opp mot 90. Dette var kanskje den sterkeste kontrasten til livet jeg hadde tidligere. Mange frivillige hadde visst klaget på at de fikk lite kontakt med jevnaldrende, men for meg ble det en fin og viktig erfaring. Samfunnet er mangfoldig, og for å bli en aktiv samfunnsaktør man må kjenne behovene til flere generasjoner. Jeg fikk treffe mange mennesker med ulike livshistorier, og for meg ble de nesten som en slags livssynsskole.

Dette er kanskje den viktigste verdien i Det europeiske solidaritetskorpsets, å utvide ungdommers horisonter og forståelse av verden og seg selv. Som den banebrytende forfatteren, skeive feministen og Chicana teoretikeren, Gloria Anzaldúa har sagt: det handler om å «tilegne seg forståelse for å forandre virkelighetsoppfatningen, og dermed også livets tilstander». Å være frivillig er så mye mer enn å bli kjent med et nytt sted. Det er en opplevelse som åpner dører til virkeligheter man ikke visste fantes.

Skrevet av Evgenija Filova, deltaker på Peacepainting i Bindal sitt prosjekt «å se lengre enn horisonten»